Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jeg velger meg grått

Drittslenging er ikke veien til folkeopplysning.

Hans Johan Grjotheim ( t.h) og Kim Viggo Weiby har tro på dialog og folkeopplysning og inviterte Unge Venstre på fjøsbesøk etter deres utspill om å avvikle norsk husdyrproduksjon.

Som journalist vet jeg selvsagt at polarisering og konflikt selger, men akkurat nå er jeg så lei av ytterfløyer som slår hverandre i hodet fra skyttergraver hvor alt er svart-hvitt, at jeg vil slå et slag for grått.

Gunhilds diett

Jeg er så ufattelig lei av Gunhild Stordalen som predikerer sitt budskap om 14 gram kjøtt per dag som løsning for en skakkkjørt klode, mens hun flyr verden rundt i privatfly og har et forbruk som ville ha krevd Gud-vet-hvor-mange-jordkloder, hvis alle verdens innbyggere skulle levd på samme måten. Jeg er helt utrolig lei av svenske, militante dyrevernere som ser på hardtarbeidende bønder som mordere, og derfor mener det er greit å drapstrue dem.

Mer kaninfôr

Men jeg er også ganske lei av bønder som latterliggjør ethvert forsøk på å få folk til å redusere kjøttforbruket, og som stolt, og uten evne til nyanser, legger ut bilder av at de spiser flintstek til frokost, én kilo svinekoteletter til lunsj og et antall pølser som kunne ha metta en hel familie, til middag. Jeg ler heller ikke spesielt godt av vitser av typen: «Du blir hva du spiser, så jeg holder meg unna grønnsaker», fortalt av en overvektig mann, som både for kloden og sin egen helses del med fordel kunne ha spist mer «kaninfôr», som folk i den kategorien ynder å kalle det.

Annonse

Polarisert ulv

Ulvedebatten får fram mye av den samme frustrasjonen. Det er helt utrolig provoserende å høre hva folk kan få seg til å si, enten det er Vålerenga-klanen som lager T-skjorter med «Redd ulven, skyt bønda», eller sauebønder som mener at ulvetilhengere fortjener å sulte ihjel. Personlig har jeg ingen problemer med å forstå at saueprodusenter som har brukt dag og natt på å ta imot lam, som har fôra, klippa og stelt søyene, synes det er helt fryktelig at dyra blir tatt av ulven. Jeg har ingen problemer med å forstå sorgen og frustrasjonen over at utmarksressursene ikke kan forvaltes og benyttes slik de er blitt brukt i generasjoner, og at man ønsker ulven dit pepper’n gror, så man kan få tilbake inntekt, arbeidsglede og nattesøvn. Men jeg har heller ikke store vanskeligheter med å forstå at urbane mennesker som ikke lever i pakt med naturen, har visse utfordringer med å forstå hvorfor det er så viktig å ha sau i Rendalen eller Trysil når reguleringslagrene er fulle og sauekjøtt selges billig til pelsdyrfôr. Det er ikke rart at folk som lever helt forskjellige liv, har helt motstridende synspunkter, men det ville ha vært fint om det var litt flere broer mellom de ulike grupperingene.

Drittslenging er ikke veien til folkeopplysning. Svært få bytter mening fordi noen kaller dem idiot.

Politikerspirer i fjøset

Jeg vet jeg ikke er den eneste som blir sliten av et aggressivt debattklima. Vi orker ikke å lese kommentarfeltene, vi kjenner livsgleden renne ut av kroppen i takt med drittslenginga. Derfor beundrer jeg dem som orker å stå i stormen. Som orker å forklare og fortelle om sammenhenger, nyanser, det store bildet, for og imot.

Blant disse er de nyoppstarta kjøttprodusentene Kim Viggo Weiby og Hans Johan Grjotheim. Da Oslo Unge Venstre foreslo at de ville avvikle all kjøttproduksjon, valgte ammekuprodusentene en annen strategi enn å akke og bære seg i egne ekkokammer på Facebook. De skrev ikke rasende inn­legg i kommentarfeltene, hvor de fortalte de unge politikerspirene at de er naive, dumme asfaltbarn, som tror at maten kommer fra frysedisken. I stedet inviterte de hele gjengen på gårdsbesøk, med mål om å skape dialog og forståelse. På vegne av mange: Takk!

Neste artikkel

Derfor avler ikke Tyr på tvillinger