Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kampanjekaos

Målet må være et fruktbart tilsyn for alle parter.

KOMMUNIKASJON: Å lytte til hverandre for å skape god dialog, bør være bærebjelken mellom tilsyn og bonde. Foto: Marit Glærum.
KOMMUNIKASJON: Å lytte til hverandre for å skape god dialog, bør være bærebjelken mellom tilsyn og bonde. Foto: Marit Glærum.

FOR Å GJØRE DET klinkende klart med det samme, jeg er veldig for at vi som bønder skal føres tilsyn med. Men, det kommer med nettopp det, noen men.

Å LEDE EN VIRKSOMHET, som vi som bønder gjør, innebærer at vi er nødt til å følge en hel del lover og regler. Det samme gjelder i høyeste grad også bedriftsledere i andre bransjer. Å fylle ut KSLs egenrevisjon kan føles meningsløst, og mindre meningsløst føles det ikke dersom KSL-revisoren knapt etterspør verken løsninga på avviket eller sirlig gjennomarbeidede gjødslingsplaner. Jeg har en god kollega med etternavn Heggdal, som har sagt noe sånt som: «Petroleumstilsynet hadde gremmet seg hvis de kom på gårdsbesøk og så hvilke halsbrekkende stunt vi som bønder gjør til hverdags.» Vi opererer store maskiner, benytter kjemikalier og har ansvar for levende vesener. Visst er det bra at noen kommer og sjekker om vi gjør jobben vår, på en høvelig fornuftig måte.

Annonse

MATTILSYNET gjennomfører i år, og neste år, en landsdekkende tilsynskampanje. Med den skal de finne ut hvordan grisene i Norge har det. Jeg tror at de aller fleste av dem som leser dette, kjenner bakgrunnen for, og årsaken til, at denne kampanjen ifølge myndighetene er nødvendig. Og jeg følger som nevnt myndighetene på den. Hver eneste dag har vi som har griser inne, eller ute, ansvar for at de har det de skal ha. Og jeg mener at vi har kommet så langt, og vet så mye om dyra våre, at de selvfølgelig skal tilbys minimum det lover og forskrifter pålegger oss. Vi er for opplyste til å overse at grovfôr er bra for både tarmen og hodet til grisen. At den skal ha nok vann, bør være en såkalt no-brainer. Og så videre. Og ja, det er drita kjedelig å røre bæsj i vakuumrenner for å få det til å flyte. Det er drita kjedelig å bære halm og etterbyrd ut igjen av fjøset. Det er ikke dødsfett å gå å sjekke hvor mye alle drikkeniplene gir heller. Men det ansvaret har vi tatt på oss, og vi vet mer nå enn for 50 år sida. Sånn må det være.

MEEEEN, det betyr absolutt ikke at jeg «frikjenner» Mattilsynet, og stiller helt med åpent sinn. For Mattilsynet er dessverre gode til å lage problemer for seg sjøl. Selv har jeg ennå ikke hatt besøk i denne runden, men ryktene går som kjent rimelig raskt i vår bransje. Rykter skal man jo ikke stole på med full kraft, men jeg lar det stå sin prøve. Det kan virke som om de utsendte inspektørene blant annet har hengt seg opp i plassering av drikkenipler. De skal formodentlig ikke plasseres over hverandre, for det gir bare en og en gris i samme aldersgruppe tilgang samtidig. Det gir faktisk mening, men jeg blir oppgitt av rekkefølgen. Dette har vært praksis i all fjøsbygging i de siste jeg-vet-ikke-hvor-mange år. Hvis det har kommet fram kunnskap som tilsier at dette ikke er bra nok, må det komme ut til bonden på andre måter enn gjennom en tilsynskampanje. Det skaper unødvendig støy, motstand mot Mattilsynet og forstyrrende avvik. Legger du på en test av om grisen er tørst ved å sette ut ei tilitersbøtte med vann, skjønner du enda bedre hvor jeg vil. På tross av gode veiledere mangler det fortsatt for mye på praktisk sans. Enden på visa blir at de roter seg bort i sitt eget byråkrati.

I MINE DRØYE TO ÅR som eier av en gård med svineproduksjon, har jeg hatt Mattilsynet på besøk tre ganger i forbindelse med rutineuttak av prøver, og jeg har også vært i dialog med dem om andre saker med relevans til drifta. Utelukkende positive erfaringer. De er hjertelig velkomne hit, hver dag hele året. Dette er en oppfordring til svinebønder om å ta grisen på alvor, og Mattilsynets inspektører til å ta bonden på alvor. Og til begge parter om å oppføre seg som folk.

Neste artikkel

Bygger ut for grisen