Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kapital er kommet for å bli

Det blir langt mer kapital bundet opp om vi går for et landbruk med små enheter og lave ytelser.

YTELSER: Høye ytelser krever langt mindre kapital per tonn melk, enn lave ytelser.
YTELSER: Høye ytelser krever langt mindre kapital per tonn melk, enn lave ytelser.

I KJØLVANNET AV DEBATTEN om «vederlag til egenkapital og arbeid» er det enkelte som ønsker seg tilbake til enklere tider, da kapitalbehovet i landbruket ikke var så stort som det er i dag. Dette sammenfaller gjerne også med ønsker om at hver produsent skal levere mindre melk og/eller kjøtt, og at landbruket skal over på mer ekstensive metoder, som ikke krever så mye kapital. En finner deler av den argumentasjonen både hos Gunhild Stordalen, Svenn Arne Lie og Mari Austvoll Gjengedal sitt jordbrukspolitiske manifest fra 2020.

LA OSS FOR ET ØYEBLIKK underholde oss med tanken på at alle melkeprodusenter skulle ha bygd nye fjøs i år, og at vi i det ene scenarioet antar at alle bygger for 60 melkekyr, og i det andre antar at alle bygger for 20 melkekyr. I hvilket av disse to scenarioene vil norske melkeprodusenter ende opp med størst krav til kapital? I den siste, med god margin. I NIBIO-rapporten «Investeringsbehov innen melkeproduksjon» fra i fjor finner vi at investeringa per kuplass øker fra 264 000 kroner i et fjøs med seksti båsplasser, til 340 000 kroner i et fjøs med 20 båsplasser. Total byggekostnad er selvsagt langt høyere for et fjøs med plass til 60 kyr, men per båsplass er den 22 prosent lavere.

Annonse

MEN DET BLIR ENDA VERRE om vi ser på kapitalbehovet per produsert enhet melk eller kjøtt. Fordi ikke bare er besetningene i dag for store, dyrene produserer også for mye, ifølge kritikken. Det er for høye ytelser på kua, kalvene må gå mye lenger med mora, oksene fôret på kraftfôr vokser for raskt. Om vi i tillegg skal redusere ytelsene og total produksjon for å behage borgerskapets barn, må kapitalbehovet ytterligere opp.

EAT OG GUNHILD STORDALEN forutsetter at inntaket av rødt kjøtt og meieriprodukter i Norge, skal reduseres til under en tredjedel av det folk spiser i dag. Som igjen nødvendigvis betyr at produksjonen må reduseres til under en tredjedel av i dag. Om kyrne i det lille fjøset skal melke en tredjedel av kyrne i det store fjøset, vil hvert tonn produsert melk, binde opp fire ganger mer kapital. Med lave ytelser og små fjøs trenger vi totalt sett nesten 25 prosent mer kapital, for å produsere under en tredjedel av mengden melk og kjøtt som vi gjør i dag. Dette er på alle vis et langt mer kapitalintensivt landbruk, enn et landbruk basert på store enheter og høye ytelser.

MEN DET ER EN ANNEN FAKTOR de fleste som drømmer om et kapitalekstensivt og arbeidsintensivt småskala landbruk glemmer, og det er utvikling i demografi. Kort fortalt får vi i Vesten for få barn, og befolkninga blir stadig eldre. Det gir færre og færre yrkesaktive for hver pensjonist, som igjen betyr at hvert sett av yrkesaktive hender, må bli mer produktive. Det betyr også lav arbeidsledighet og høye lønninger, for å tiltrekke seg arbeidskraft. Å gjøre hvert sett av hender mer produktive, er omtrent ensbetydende med maskiner som tar over manuelle jobber. I landbruket manifesterer denne overgangen seg som skraperoboter, melkeroboter, rundballepresser og fôrutleggere, for å så vidt nevne noe. Alle disse maskinene, og alle de maskinene vi enda ikke har navn på, kommer med et behov for kapital. Det samme gjelder alle nye dyrevelferdskrav og krav til biosikkerhet. Men smitteslusa koster det samme, om kostnaden deles på 20 eller på 60 kyr.

LØSNINGA PÅ DEBATTEN om «vederlag til egenkapital og arbeid» kan jeg vanskelig se for meg ligger i å slutte med kapital. Vi forlot det ekstensive, arbeidskrevende landbruket så fort vi fikk muligheten, og erstattet slitte knær med SMS-varsling fra melkeroboten. Det valget kommer vi nok ikke til å gå tilbake på. Nå må vi finne en måte å forklare hvordan kapitalen som muliggjør SMS-varsling, skal ha avkastning. Ikke finne måter å gå tilbake til slitte knær.

Neste artikkel

Farvel teljedato