Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Landbruket er ikke elektrifisert om ni år

Umulige forutsetninger gir stort mulighetsrom.

I FJOR HØST kom det en rapport om hvordan traktorene i landbruket kan bli elektriske innen 2030 og med det kutte landbrukets CO2-utslipp med 46 prosent. Rapporten var bestilt av Energi Norge og Norges Bondelag, ført i pennen av rådgivingsselskapet DNG-VL, og fikk omtale i en rekke aviser og publikasjoner, blant annet den du holder i hånda.

NÅR DU LESER STENOGRAFIJOBBEN vi i media gjør i omtalen av denne rapporten, virker det som om det nesten bare er viljen det står på om traktorparken er elektrifisert innen ni år. Men om du leser selve rapporten, tar den noen forbehold via språklige perler som "det understrekes at det estimerte potensialet utgjør mulighetsrommet” og “studien viser mulighetsrommet for elektrifisering”. En annen måte å si det på at “vi bare dagdrømmer litt vi”.

LA MEG BEGYNNE med noe konkret. I fjor høst fylte jeg 400 liter diesel på fem minutter på en John Deere skurtresker. Den tilårskomne dieselpumpa leverer 4 800 liter diesel i timen, eller en kontinuerlig effekt på 48 000 kW. Til sammenligning er Teslas Supercharger på 250 kW, eller nesten 1/200-del av dieselpumpa. Men dieselmotoren har mye lavere virkningsgrad enn el-motoren, så la oss si 70 ganger større; 17 500 kW.

HVOR MYE ER SÅ DET? Det er gjennomsnittlig effekt av det de åtte vindmøllene som bygges på Haramsøya, kommer til å levere inn på nettet. Bare for å matche den gamle dieselpumpa. Så hvordan klarer rapporten å navigere seg rundt sånne problemer? Vel, de dagdrømmer litt til. For det finnes jo utskiftbare batterier på batteridriller. Hva om det så fantes utskiftbare batterier på traktorer om ni år?

RAPPORTEN FORUTSETTER en veldig ambisiøs teknologiutvikling på batterier framover; en dobling i energimengde per kilo og en halvering av kostnadene. Til tross for dette får du ikke med deg mer enn 400 kWt per batteripakke på 1,3 tonn. En dieseltank på 70 liter som totalt veier 100 kilo, lagrer til sammenlikning over 7 000 kWt. Selv når vi regner inn at mesteparten av energien i diesel forsvinner som varme, har vi fortsatt over 2 000 kWt på tanken.

Annonse

I STEDET FOR at du fyller tanken en gang om dagen, må du i våronna bytte batteripakke på 1,3 tonn hver fjerde time. Det er ni år til 2030, og denne elektriske dagdrømmeritraktoren til DNV-GL eksisterer enda ikke noe annet sted enn i mulighetsrommet.

DET JEG SER når jeg leser denne rapporten, er i grunnen det motsatte av hva rapporten konkluderer med. De himmelropende umulige og virkelighetsvridende antakelsene de er nødt til å bake inn for å nå sine konklusjoner, forteller i all klartekst at dette ikke kommer til å skje. Sannsynligvis vil fortsatt en stor del av primærenergien som omsettes til bevegelse på mobile enheter være fossil diesel, også om ni år.

DETTE VIL SKJE UAVHENGIG av løfter gitt til EU, Parisavtalen og Klimakur 2030. Ni år er i denne sammenhengen som å blunke med øynene. Dette er gigantiske, fysiske og kapitalkrevende systemer, som kun endres gradvis og over tid, noe som det rødgrønne byrådet i Oslo oppdaget her på nyåret, da det viste seg at de på fire år kun hadde kutta 2,5 prosent i utslippene siden 2016. Det er bare å forberede seg på to ting: Dette kommer til å bli tiåret for brutte utslippsløfter, og dette kommer til å bli århundret for varmere og våtere vær.

ELLER SAGT PÅ RAPPORTSPRÅK: Trolig vil det være et stort spenn i det elastiske mulighetspotensialet for utslippsløfter over neste tiårsperiode.

Neste artikkel

Nå kommer den også for ammeku