Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ode til leiejord

Leiejord skaper dynamikk. Eid jord det motsatte.

Et dynamisk system for leiejord vil føre til at gode ideer og gode praksiser spres, og at dårlige praksiser og dårlige ideer utkonkurreres.

I et innspill til landbruksforhandlingene i vår foreslo MDG at arealtiskuddet skal bli gradert etter avstanden til gården; økt arealtilskudd innafor en fem kilometers radius, deretter avtakende. Målet er å redusere hvor langt gårdbrukere skal kjøre for å få tak i leiejord. – Det er ikkje bra for bonden, og ikkje bra for miljøet, sier MDGs landbrukspolitiske talsperson, Harald Moskvil, som frykter at bønder blir stressa av å kjøre så langt, at de blir transportører og ikke agronomer.

La oss et øyeblikk overse at Moskvil tror selvstendig næringsdrivende med bedrifter som har flere millioner i omsetning, ikke er i stand til å sette opp en helt enkel kostnads-/nytteanalyse av ny leiejord han eller hun er blitt tilbudt. La oss også lett overse at drivstofforbruket i planteproduksjon først og fremst varierer som følge av driftsopplegget på jordet, og ikke mellom jordene. La oss snakke om leiejord, og hvorfor det er en bra ting.

Leiejord skaper dynamikk. Eid jord det motsatte. Jord som tas over på odel, er ingen garanti for at vedkommende er en god agronom. Det er heller ikke noen garanti for at vedkommende som ender opp med å leie en åker, er en god agronom, men jeg vil si at sjansen er radikalt mye større.

Annonse

Et dynamisk system for leiejord vil føre til at gode ideer og gode praksiser spres, og at dårlige praksiser og dårlige ideer utkonkurreres. Er du typen som holder deg oppdatert på utviklinga, og har en god evne til å omsette teori til praksis, vil du over tid finne smarte tids- og ressursbesparende måter å drive jorda på, som øker avlingene og kutter kostnadene.

Når jord legges ut for leie, kan du by høyere enn andre som ikke har den indre motoren du har. Du kan betale mer for innsatsfaktoren jord, fordi du har kuttet i andre innsatsfaktorer. Med på kjøpet kommer det at mer jord drives smartere. Hun eller han som ble utkonkurrert på leiemarkedet, vil også orientere seg for å finne ut hva du har gjort smartere enn ham/henne.

Ser vi større på det, type samfunnsstort, er det ikke alle med odel som skal drive jord. Både for samfunnets del og på det personlige plan er det bedre at odelsgutten eller -jenta flytter til byen, og tar seg en utdannelse, eller jobber i matbutikken. Det kan hende at odelsgutten gjør en helt glitrende jobb med å blippe varer på Coop, men er en elendig gårdbruker. Det kan hende utdannelsen gjør at odelsjenta får seg jobb med å utvikle en ny kornsort resistent mot sopp, som igjen blir tatt i bruk av gårdbrukeren som leier jorda på gården hun flytta fra.

Men hva med grøfting, rydding av kanter, kalking og langsiktige investeringer? Ja, det må på plass systemer som sørger for dem, men blir det investert mer i slikt, om flere tvinges til å drive sin egen jord? Helt ærlig, han middelmådige gårdbrukeren i bygda, har han investert masse penger i drenering av jorda si de siste ti åra? Eller kjører han rundt blauthølene? Jeg tipper det siste.

Om noe trenger vi et mer profesjonelt system for utleie av jord. I dag virker det som mye jord leies ut gjennom personlige forbindelser av typen «han er svigersønnen til dattera til tremenningen min og hjalp meg å bytte dekk en gang», eller «jeg vil ikke leie ut til ham, fordi vi sloss på samfunnshuset jula for 12 år siden». Jord bør leies ut og leies inn like profesjonelt som når anbud på et nytt bad skal hentes inn. Arranger budrunde for å se hvem som gir de beste betingelsene; la de beste ideene vinne.

Neste artikkel

NLR styrker presisjons-kompetansen