Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Økologisk kortslutning

Noe av det mest tonedøve og taktløse publisert denne våren, gikk ut i form av et felles opprop fra landbruksorganisasjonene, på Nationen sine nettsider palmesøndag.

Vi blir ikke mer selvforsynte med å ta lavere avlinger på de arealene vi har. Foto: Kristin Bergo
Vi blir ikke mer selvforsynte med å ta lavere avlinger på de arealene vi har. Foto: Kristin Bergo

UNDER TITTELEN «Økt matsikkerhet med mer økologisk produksjon», og med utgangspunkt i energikrisen, krigen i Ukraina og galopperende kostnader på mineralgjødsel, krever landbruksorgansisasjonene at vi må sette politiske krav til hvor stort areal som skal dyrkes økologisk i Norge, og at offentlige innkjøp må være økologiske. Dette mener de vil gjøre at landbruket i Norge vil produsere «trygg og bærekraftig mat til den norske befolkningen, i solidaritet med folk i fattige land som også må få tilgang på mat.»

DET ER SÅ EN IKKE TROR sine egne ører. Vi i steinrike Norge skal altså legge om til en produksjonsform som reduserer avlingene med mer enn 40 prosent, og det vil være i solidaritet med fattige folk? Vi skal produsere mindre, og importere mer, for økt matsikkerhet? Hva? Og de har frekkhetens nådegave til å henge dette på krigen i Ukraina?

OPPROPET ER SIGNERT Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Debio, Norsk Landbruksrådgiving og Økologisk Norge. Tre av disse organisasjonene vet bedre, mens to av dem har betalt for å mene dette.

DET SOM GJØR dette oppropet om mulig enda mer vanvittig nå i vår, er det som har skjedd på Sri Lanka det siste året. Som det kommer fram i en analyse i tidsskriftet Foreign Policy i mars, vedtok regjeringa til president Gotabaya Rajapaksa i april i fjor, å forby salg av kunstgjødsel til øystatens bønder og beordret dem til å drive økologisk. Dette hadde den helt forutsigbare konsekvensen at avlingene falt, og Sri Lanka, som har vært selvforsynt med ris i mange tiår, ble plutselig tvunget til å importere ris for over fire milliarder kroner. Forbudet mot kunstgjødsel førte også til at teproduksjonen kollapset, en av Sri Lankas viktigste eksportartikler og kilder til utenlandsk valuta.

ETTER MASSIVE PROTESTER ble regjeringa i november i fjor, nødt til å reversere politikken sin, fjerne kunstgjødselforbudet og tilby over tre milliarder kroner i nødhjelp til gårdbrukerne. Noe som langt fra er nok, da det er anslått at teprodusenter alene har tapt minst like mye. Oppå denne selvpåførte krisa kom pandemien, som førte til at turistindustrien kollapset. Det er anslått at en halv million mennesker har endt opp i fattigdom, og økonomer advarer mot at landet ikke klarer å betale utenlandsgjelda si.

REGJERINGA PÅ SRI LANKA fikk råd om å gå for denne politikken fra komiteer bestående av representanter fra landets eksisterende øko-sektor, fra øko-forkjempere i akademia og en lege med mildt sagt avvikende synspunkter, på sammenhengen mellom en form for nyresykdom på øya og bruken av plantevernmidler i landbruket. De som glimret med sine fravær i disse komiteene, var representanter fra landbruket selv, fra rådgivertjenester, agronomer og landbruksindustrien.

MEN I NORGE vil tydeligvis landbruksorganisasjonene selv innføre denne typen politikk. Nå kan det sikkert argumenteres for at økologisk matproduksjon er en god idé likevel, overgangen på Sri Lanka var bare litt klønete utført. Akkurat som enkelte argumenterer for at kommunismen er en god idé, det har bare vært litt klønete utført av folk som Mao og Stalin.

OM ALLE KRISENE vi står i nå, skulle ha avstedkommet noe godt, var det en realitetsorientering blant både forbrukere og landbruket selv. For å bli mest mulig selvforsynte, og produsere mat med høyest mulig kvalitet, trengs hele verktøykassa, som må inneholde alt fra kunstgjødsel og plantevern, til genmodifisering og Crispr. En rasjonell og pragmatisk holdning til teknologi i matfatet kunne ha vært vårt viktigste bidrag til verdens matproduksjon. I grunnen det motsatte av hva økologisk står for.

Neste artikkel

Har de et ekstra gir?