Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Prisøkninga kan bety kroken på døra

– Jeg hadde aldri satt opp dette bygget i dag, med de byggekostnadene som er nå.

UTSAGN SOM DETTE har jeg stadig hørt fra gårdbrukere jeg har besøkt de siste månedene, når de har vist meg rundt i deres relativt nye fjøs eller lager.

HOVEDÅRSAKEN til at byggekostnadene har økt, er at prisene på stål og trevirke har gått i taket det siste året. Leverandører av landbruksbygg og staller forteller at stålprisene har økt med mellom 40 og 120 prosent bare de siste ni månedene. For trelast har prisstigninga vært enda høyere. Avdelingsleder for bygg i Felleskjøpet Agri, Karl Arne Leivestad, sa i august at de hadde registrert en prisstigning på 75 prosent på trelast. Flere byggmestere jeg var i kontakt med i midten av september, opplyste at prisene på standardlast som 2 x 4” og 2 x 8”, hadde økt med mellom 130 og 160 prosent.

FOR GÅRDBRUKERE som teller på knappene om de skal bygge et nytt fjøs, korntørke eller grønnsaklager, kommer de ekstreme prisøkningene meget ubeleilig. Over natta har økonomien falt ut av mange prosjekter. Med en prisøkning på mellom 40 og 50 prosent på landbruksbygg vil mange gårdbrukere oppdage at en av de viktigste forutsetningene i driftsplanen de har satt opp – nemlig investeringskostnadene – ødelegger hele regnestykket.

FOR MELKEPRODUSENTER med gamle båsfjøs kan prisøkninga bety kroken på døra. Selv om løsdriftskravet først begynner å gjelde fra 2034, vil kravene om kalvebinge og utvidet beitetid til 16 uker fra 2024 for dyr i båsfjøs, gjøre det vanskelig å fortsette drifta for mange. I store deler av landet, for eksempel på Vestlandet, er marka rett og slett for våt i en sommer med normal nedbør, til at dyra kan gå på beite i 16 uker.

MELKEPRODUSENTER MED BÅSFJØS som vil fortsette i næringa, har i praksis kun to år på seg til å bygge om fjøset til løsdrift, eller sette opp et nytt fjøs.

LANDBRUKSSJEFER OG RÅDIGVERE jeg har vært i kontakt med, sier de ennå ikke har sett effekten av at byggekostnadene har gått til himmels. Årsaken til dette er at de fleste byggeprosjektene som er igangsatt i år, ble det gjort avtale om i fjor eller på nyåret, før det meste av prisøkninga skjedde. Disse prosjektene gjennomføres stort sett som planlagt, selv om flere byggeprosjekter er ganske forsinket, som følge av at det har vært ekstra lange leveringstider på stål og limtredragere.

Annonse

HVORDAN PRISØKNINGENE vil slå ut på byggeaktiviteten i landbruket, vil man trolig først se til våren, når Innovasjon Norge kan oppsummere hvor mange fjøs de har gitt tilskudd til. I fjor ga de 384 millioner kroner i investeringstilskudd til 428 fjøs. Av dette gikk 254 millioner kroner til 241 melkeprodusenter (ku).

I SNITT fikk hvert byggeprosjekt cirka 900 000 kroner i investeringstilskudd. Denne summen utgjør for de fleste byggeprosjekter i landbruket langt mindre enn prisøkninga.

PRISENE PÅ STÅL OG TREVIRKE har fått flere bønder til å pusse støvet av gamle gårdssager, eller investere i nye.

TIL DETTE NUMMERET har jeg snakket med melke- og kyllingprodusent Ottar Anton Kaldal i Namdalseid. Han ønsket å ha en tilleggsnæring på gården og investerte i vinter i en gårdssag og høvel. Etterspørselen etter materialer er så stor at han ikke klarer å bygge opp lager. Han er nå i tvil om gårdssaga kun er tilleggsnæring

– STARTER DU OPP en gårdssag, vil du tjene penger. Det er det ikke noe spørsmål om, sier Ottar Anton.

FOR GÅRDBRUKERE som planlegger å sette opp nybygg i stål og sandwich, kan det være et alternativ å bygge i tre og skjære materialene av tømmer fra egen skog. Enten på egen gårdssag eller leieskjære hos en nabo.

Å INVESTERE i egen gårdssag, er likevel ikke helt uten risiko. Skulle prisene på standard trelast falle tilbake til samme nivå som det var for ett år siden, vil det ikke lenger være åpenbar god økonomi i å skjære selv.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Storfornøyd med fôringsliggebås