Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Risiko, rente og realitetsorientering

Ikke skru ned egen lønn for å overby naboen i kvotejakt.

IKKE GJØR DET: Når du kjenner det klør i fingrene etter å justere ned din egen lønn for å få driftskalkylen til å gå opp med høyere leie på melkekvota, ikke gjør det. Illustrasjonsfoto: Øystein Heggdal
IKKE GJØR DET: Når du kjenner det klør i fingrene etter å justere ned din egen lønn for å få driftskalkylen til å gå opp med høyere leie på melkekvota, ikke gjør det. Illustrasjonsfoto: Øystein Heggdal

I de to siste utgavene av Norsk Landbruk har vi presentert to måter å regne på, som i grunnen viser akkurat det samme; det er dårlig økonomi i å bygge nye fjøs. Det eneste vi trengte å gjøre for å velte lasset i alle driftskalkyler i første artikkel, var å legge til helt normale lønnskostnader.

I dette nummeret har vi regnet videre og sett på hvordan resten av næringslivet regner inn risiko ved store investeringer, og ser at gitt de forutsetningene vi har i landbruket, ville det aldri ha blitt bygd nye fjøs.

Vi kan i alle fall legge fra oss alle bekymringer for at aksjeselskaper skal komme inn og drive med produksjon av kjøtt og melk i Norge.

Men grunnen til at det ikke skjer, er jo ganske trist, og det er ene og alene for at det er for stor risiko og for lav lønnsomhet i det vi driver med.

LØNN OG RISIKO

Nå er regnestykkene vi har presentert her, langt fra noen fasit. Folk må regne på hva som blir rett for sin produksjon, for sine resultater og for sine byggekostnader.

Om du kan utnytte gamle bygninger godt, kan det redusere byggekostnadene. Om du vet du er blant de 25 prosent beste på slaktegris, vil du kunne ta utgangspunkt i langt høyere dekningsbidrag.

Tanken bak disse artiklene er heller en slags bevisstgjøring på hvordan regne inn noe så elementært som lønn og risiko.

Faktorer som politikk, rente, marked og vær er alle utenfor vår kontroll. Det vil komme somre med perfekt vær, det vil komme tørke, flom og frost når det er minst ønsket.

Blå-brune ideologer vil avløse rød-grønne ideologer på landbruksministerens kontor. Renta vil gå opp, og den vil gå ned. Grensene til Sverige vil åpnes igjen, og handlevogner på størrelse med dumperhengere vil fylles av folköl, bacon, gräddost og skumbjørner.

Markedsbalansen vil komme i ubalanse igjen. Tilskudd vil komme og gå. Og dette må vi ha rom for i kalkylene våre.

FÅR SÅ VÆRE

Om dette fører til at færre fjøs blir bygd i Norge i en periode, så får det bare være. For det er din konto det går utover, den dagen prisen på kunstgjødsla øker med 30 prosent.

Annonse

Det er du som får melding fra banken om at det ikke er dekning for å trekke lånet. Politikerne hjelper deg ikke da. Forbrukerne bryr seg, der ryggen skifter navn.

De som solgte I-mek-en, har ingenting med det å gjøre. Vi som skriver om alle de fine, nye fjøsene i landbruksmedia, har for lengst skiftet jobb til kommunikasjonsbransjen.

INGEN TAKKER DEG

Og om vi i landbruket skal ta litt selvkritikk her, må det være at vi må slutte å gå i banken med driftskalkyler, der vi planlegger å ta ut 100 kroner i timen.

Så fort en kjenner at det klør i fingrene etter å justere ned timelønna, slik at fjøsprosjektet «lønnsomt» nok til å overby naboen i jakta på melkekvoter å leie, er det vi selv i landbruket som underbyr oss selv.

Det er ikke din jobb, bare fordi du endte opp med å ha odel og ta over gården, og for enhver pris å produsere mat til en utakknemlig befolkning.

Ikke engang dine egne barn kommer til å takke deg for å ha jobbet livet gjennom for luselønn, bare for at de selv enten skal arve muligheten til å jobbe videre for luselønn, eller ikke arve noe som helst.

Og rarest av alt i denne sammenhengen, er at det kan hende det å ikke arve noe som helst, er det beste alternativet.

DET ER STOR VARIASJON

Når det er sagt, skal vi ikke glemme i blodtåka, at det finnes dem i landbruket som både tjener penger på det de driver med, har avkastning på kapitalen og er organisert godt nok til å ta ut ferie og fritid.

Landbruket i Norge er mildt sagt en sammensatt næring, og bredpenslet generalisering av økonomien maskerer nyansene, som et drag med slodden over pløgsla.

De som startet Bondeopprøret, har i grunnen åpnet en pandoras eske om økonomien i landbruket.

Det er viktig å huske at selv om mange kan bli enige om at det er et problem at lønnsomheten i landbruket er for lav, er det ikke like enkelt å bli enige om hva som er rett løsning.

Men vi må uansett starte med å identifisere problemet. Og det har så til de grader Bondeopprøret gjort.

Neste artikkel

Opprøreren