Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Skulle gjerne ha streika

Drodling rundt bondens psykiske helse og økonomi.

HJÆLP: Bonde-livsstilen er ikke for alle, men den kunne kanskje ha vært det for noen til, hvis vi hadde opplevd at vi, og varene vi produserer, ble satt pris på. Foto: Øystein Heggdal.
HJÆLP: Bonde-livsstilen er ikke for alle, men den kunne kanskje ha vært det for noen til, hvis vi hadde opplevd at vi, og varene vi produserer, ble satt pris på. Foto: Øystein Heggdal.

"– FÅ BØNDER VIL ERKJENNE dårlig økonomi, men landbruket ligger med brukket rygg. Det settes søkelys på underbetalt arbeidskraft i åkrene, men ingen spør hva bonden tjener. Eller hvilke sosiale og arbeidsmessige vilkår vi har. Vi klarer ikke å leve vanlige familieliv."

SITATET TILHØRER potetbonde og rådgiver Mari Henrikke Vandsem fra Årnes, og sto nylig på trykk i Magasinet Psykisk helse, i en artikkel om bønders psykiske helse. I den samme saken sier organisasjonspsykolog Trond Løkling dette om bønder han har møtt gjennom ulike forskningsprosjekter:

“– Det var angst, bekymring, depresjon, kroppslige plager. Bøndene så på det som en form for normaltilstand. Det forteller at de bærer på mye belastning. Jeg ble sjokkert da jeg skjønte at mange ikke hadde hatt ferie på 20 år. Men det var også «normalt»."

JEG SATT EN GANG i et rom og hørte følgende ord: ”Det verste som er, er tomme fjøs”. Vedkommende som sa det, hadde lengre fartstid i landbruket enn meg, og hadde også trolig bedre peiling på økonomi, regnskap og budsjett. Fjøset det var snakk om, står i dag tomt, og gården er solgt. Oppgraderingsbehovet var stort, kunnskapen kanskje for liten, og selv om planene og drømmene hørtes lovende ut, så får man ikke mat på bordet, unger på skolen og vaskemaskinen til å gå, med planer og drømmer. For å få til det, trengs det nemlig penger i pungen. Og velfungerende familier. Og med velfungerende mener jeg ikke konfliktfrie eller pengesterke, men familier som har råd, og tid, til det som er viktig for dem.

Annonse

DET ER SELVFØLGELIG ikke bare vi som er bønder, som jobber mye. Jeg har folk rundt meg som har tatt plass i alskens yrker, og innehar diverse posisjoner. Hovedforskjellen mellom “oss” og “dem”, som jo er en populær inndeling, er trolig bruken av klokka og kalenderen. Overtid, avspasering og helligdagstillegg. Og noen har til og med rett til å streike, hvis de ikke får det slik som de vil. Jeg forstår at jeg ikke er organisert på en slik måte at jeg kan streike, men jammen skulle jeg av og til ønske at jeg kunne det. For jeg har betydelig dårligere betalt for jobben jeg gjør med å produsere mat døgnet rundt, enn hva en lærer har for å undervise og gå hjem kvart over to på fredag. Satt på spissen. Ansvaret som bedriftseier og leder er også større enn som arbeidstaker. For all del, jeg er glad for at noen orker å ta vare på 25 unger i et klasserom, men så får de også kompensert for det med høvelig gode betingelser. Og ferie. Jeg har også ansvar for en betydelig andel biologisk masse. Men jeg får dårligere betalt, og jeg har verken overtid eller helligdag som en del av ordforrådet mitt.

JEG ER BONDE først og fremst fordi jeg er veldig glad i å jobbe med dyr. Jeg elsker å være tett på årstidene, og jeg synes logistikken i dyreflyt, og med maskinpark, rett og slett er inspirerende morsom. Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til avkasting på egenkapital, vederlag til arbeid og andre vanlige bedriftsøkonomiske prinsipper. Organisasjonspsykolog Løkling informerer i artikkelen jeg har referert til, om at bønder flest er robuste og hardføre mennesker.

“– YRKET GIR FRIHET OG MENING. 60–70 prosent har det fint og trives. Men andre får en ubalanse mellom ressurser og krav. De kommer i en langvarig strekksituasjon,” sier han.

ALLE GÅRDER er i seg selv som et slags økosystem. Jordsmonnet varierer, været er ulikt, bygningsmassen det samme. Og sist, men ikke minst, de menneskelige ressursene er enormt forskjellige. Noen fjøs bør kanskje stå tomme. Denne livsstilen er ikke for alle, men den kunne kanskje ha vært det for noen til, hvis vi hadde opplevd at vi, og varene vi produserer, ble satt pris på. Og til deg som har lyst til å si “jammen det er jo bare å skaffe avløser”, så svarer jeg: “Prøv sjøl - håper du får avspasering for tida du brukte på administrasjon, opplæring og potensielt dårligere kvalitet på jobben.”

LA MEG RASKT LEGGE TIL, at avløserne mine får du aldri låne, for de er både lettlærte og kvalitetshevende. De streiker forresten heller ikke.

Neste artikkel

Ikke glem bondevelferden