Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sunt bondevett etterlyses

Er enkelte inspektører i Mattilsynet flinkere til å liste opp paragrafer og gi pålegg, enn å finne fram til praktiske løsninger?

Ole Reidar LilleøienIdentifikasjonØremerkeStorfe
Ole Reidar LilleøienIdentifikasjonØremerkeStorfe

DETTE SPØRSMÅLET stiller jeg meg etter å ha snakket med storfebonden Ole Reidar Lilleøien på Tynset, som har fått forflytningsforbud på 200 storfe, fordi en del av dyra manglet øremerke under en inspeksjon Mattilsynet gjorde for to og et halvt år siden. Dette betyr at Lilleøien verken kan sende dyra til slakt eller selge dem som livdyr.

MENS BONDEN OPPLEVER at inspektørene fra Mattilsynet er ute etter å «ta» ham, mer enn antyder advokaten hans at Mattilsynet har latt det gå prestisje i denne saken. For selv om Lilleøien har DNA-testet 42 av dyra, og resultatet av disse testene dokumenterer at både avkom og foreldredyr befinner seg i samme flokk, sier Mattilsynet NJET!

NÅR VI SPØR avdelingssjef Ingrid Elisabeth Bjerke-Matsson i Mattilsynet om hvorfor de ikke godtar DNA-prøvene, svarer hun at «Gentester kan kun gi informasjon om slektskap, men det vil ikke kunne gjøre sporbarheten i besetninga komplett. En DNA-test vil for eksempel ikke kunne si noe om fødselsdato og datoer for dyr som går inn og ut av et dyrehold.» Det siste momentet er ikke relevant for dyra til Lilleøien, siden han ikke har tatt inn nye dyr de siste tolv åra og har en selvrekrutterende flokk.

LIKE FØR SOMMEREN kom boka «Forvaltning av dyrevelferd i Norge. Hvordan få lovverk til å virke?» Boka er resultat av et tverrfaglig forskningsprosjekt ledet av NIBIO. En av redaktørene, professor Stig S. Gezelius, sammenlikner «formålsorienterte» inspektører og tilsyn med «formalistiske» inspektører og tilsyn.

Annonse

– INSPEKTØREN som har få konflikter rundt seg, er god til å kommunisere og til å se situasjonen fra dyreholders perspektiv. Han signaliserer en tillitsfull holdning, er løsningsorientert og har dyrenes velferd i fokus. Inspektørene som drar på seg mange konflikter, er generelt mer konfronterende i sin framtoning og kan oppleves støtende. De følger regeldetaljer slavisk, fortalte Gezelius til Bondebladet.

JEG HAR IKKE møtt de inspektørene som besøkte Lilleøien. Men jeg kan vanskelig forstå at de var særlig «løsningsorienterte» og hadde evne til «å se situasjonen fra dyreholders perspektiv». Lilleøien venter nå på at klagesaksenheten i Mattilsynet, skal behandle hans anke på avslaget om å få opphevet forflytningsforbudet på bakgrunn av DNA-testene. Det er kolleger til inspektørene som besøkte Lilleøien, som skal behandle anken.

– KLAGEN BØR BEHANDLES av en annen institusjon enn den institusjonen som fattet det opprinnelige vedtaket. Det er for å unngå bukken- og havresekken-problematikk, at etaten har et insentiv eller ønske om å forsvare sitt opprinnelige vedtak. Vår erfaring tilsier at den avstanden som er i dag, ikke er tilstrekkelig til at husdyrholderne har full tillit til at klagebehandlinga faktisk er uavhengig. Det er for oss grunn nok til å anbefale at den legges eksternt, sa Gezelius til Bondebladet.

MENS DU LESER DETTE, ser en storfebonde på Tynset at storfeflokken hans er i ferd med å vokse han over hodet. Mange av dyra var slakteklare for to til tre år siden. For å få penger til å kjøpe fôr, selger han unna mye av det han eier.

MAN TRENGER IKKE å være synsk for å forstå hvor dette bærer: Når snøen kommer på Tynset, vil inspektørene fra Mattilsynet ganske sikkert dukke opp på gården på nytt, og konkludere med at dyrevelferden er for dårlig. De vil vedta at dyra må tvangsslaktes, og at Lilleøien må sende skrottene til destruksjon – og betale et par millioner kroner for dette. Da er Lilleøien konkurs.

SNAKKER VI OM ET JUSTISMORD? Eller dreier det seg bare om meget dårlig dømmekraft hos enkelte inspektører i Mattilsynet?

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Veier storfe i kraftfôrstasjonen