Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Teknologisk sinke

Visjoner og for mye møtefrukt ødelegger for digitaliseringa av landbruket.

Nylig datt det ned en pressemelding i min innboks. Den handlet om teknologisamarbeid i landbruket. Samarbeidet, som var mellom Fellskjøpet Agri og svenske Lantmännen, lover å jobbe for økt digitalisering i landbruket, som igjen skal gi økt produktvitet og lønnsomhet. Tre uker tidligere omtalte vi på nett Tines visjon om å skape verdier for bonden, gjennom å lage gode styrings- og beslutningsverktøy, ved å utnytte bøndene sine egne data. Ble du litt svimmel av begge de setningene? Det ble nemlig jeg.

Det er ingen tvil om at den norske bonden har hatt nytte av all utviklinga som har skjedd innenfor den relativt omfattende samleposten teknologi, de siste årene. Spranget fra data som er mulig å hente inn gjennom spannmelking, til det som i dag plukkes ut fra melkeroboten, er ganske massivt. Vi kan avle bedre dyr ved hjelp av denne teknologien. På teststasjoner for norske avlsdyr veies både fôr og dyr, det fyker registreringer i alle retninger. For dem som ikke hadde oksekatalogen på sengekanten som åtteåringer, og dermed kan alle norske linjer på rams, har våre avlsselskaper, samvirkeforetak og andre bedrifter i næringa, sørget for at opplysninger om dyra kun er et tastetrykk unna. Hvis vi drister oss til å slippe dyr på beite, kan vi i 2018 feste lydløse bjeller på dyra, som sender oss beskjed om hvor de er og om de eventuelt ligger stille. Nylig var jeg også så heldig at jeg fikk være med å kjøre en stor, grønn traktor og fikk, så langt traktorteknologi-vettet mitt når, en innsikt i mengden data som kan hentes ut bare fra et par drag på en åker.

Annonse

Alt dette er jeg veldig for. Det jeg er lei av, og som i manges øyne sikkert gjør meg til en bakstreversk sinke, er lovnaden om at data i landbruket skal flyte alle veier til alles glede. Deler av bakgrunnen for min skepsis er at vi for over ti år siden, ble introdusert for prosjektet «Dataflyt i landbruket». Også da var lovnaden mer effektiv dataflyt og bedre driftsøkonomisk beslutningsstøtte med bonden i sentrum. I dag heter det Landbrukets Dataflyt, og etter hvert har heldigvis de involverte aktørene klart å få flyt på noe data. Men jammen mankerer det også en hel del. Og det overrasker meg ikke. For etter noen år som deltaker i prosjekter som involverte sammenslåing av databaser i husdyrverdenen, og kommunikasjon mellom flere aktørers systemer, er det lett å forstå at det tar tid. I dataverdenen har dyrs nummer en lei tendens til å duplisere seg, databaser liker å lagre ting på ulik måte og vi mennesker har svært forskjellige måter vi ønsker å bruke disse registreringene på.

For all del, jeg skjønner hvor dere vil hen. Jeg også vil jo være begeistra den dagen den eneste landbruksappen jeg trenger å ha, gir meg et rødt varsel om at jeg må se til å søke produksjonstilskudd. Den gir meg et forslag på dyrestatus, og jeg kan bare trykke send hvis det stemmer. Men før den tid trenger jeg noe virkelig telefonvennlig jeg kan registrere grising på, og jeg vil gjerne finne alle dyreslagene jeg har på ett sted. Noen framskritt har vi selvfølgelig gjort, men følelsen min er likevel at visjoner, kaffekopper og møtefrukt står i veien for at det faktisk skjer en effektivisering på det enkelte gårdstun, gjennom de store teknologiseringsprosjektene som lanseres i landbruket.

Neste artikkel

Salg av rå melk bør forbys