Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Værmelding for de neste 50 år

Utslipp av klimagasser er økonomien.

Norcem sin sementfabrikk i Brevik kan bli en av industrianleggene som velges ut for pilotanlegg for rensing og fangst av CO2.

Da jeg besøkte Norcem sin sementfabrikk i Brevik for å lage reportasje nummer 11, gikk det opp et slags lys for meg. Reportasjen handler om hvordan vi kan produsere sement uten utslipp av klimagasser, og hvordan det for sementprodusentene praktisk talt er fysisk umulig å levere sitt produkt uten utslipp av klima­gasser.

Du får ikke omgjort kalkstein til sement, uten at en tredjedel av vekta i kalksteinen forsvinner opp pipa i form av CO2. Derfor kan fabrikken i Brevik bli pilotprosjekt for rensing av CO2 i Norge. Om alt går etter planen, kan et slikt anlegg være på plass innen høsten 2024.

Men sementproduksjon står bare for to prosent av de norske utslippene. Og planen er i utgangspunktet bare å rense halvparten av utslippene fra Brevik. Under ideell framdrift, statlige investeringer i 10-milliardersklassen og et nasjonalt pilotprosjekt, kan vi bli kvitt rundt én prosent av norske utslipp.

Håpet er selvsagt at når vi har bevist at dette er teknisk mulig, kan andre følge etter, og når volumet blir større, vil kostnadene for slike anlegg falle. Men hvor er vi da? 2035? 2050?

Og dette hadde vært en fantastisk sak om det var slik at sementproduksjon var den eneste industrien med klimagassutslipp. Om klimagassproblemet oppsto som følge av noe som angikk en liten del av en sektor av økonomien. For det er sånn vi med relativ letthet har håndtert tidligere miljøkriser. DDT kunne forbys fordi det kom nye og mindre farlige insektmidler, vi måtte ikke slutte med matproduksjon.

Annonse

Blybensin kunne forbys fordi motorprodusenter klarte å lage motorer som gikk fint uten bly. Vi trengte ikke å slutte å forflytte oss. Kjøleskap med KFKG-gasser kunne erstattes med kjøleskap hvis kjølemediet ikke skadet ozonlaget. Ingen behov for å slutte å lagre mat kaldt. Sur nedbør ble løst med avgass og svovelrensing av kullkraftverk. Ikke gjennom å slutte å bruke strøm.

Problemet gjaldt en liten del av økonomien. Løsninga var teknisk, lett skalerbar og en marginal kostnad kunne overføres til forbruker. Og sånn forsøker vi tydeligvis også å løse klimaproblemet. Men utslipp av klimagasser angår ikke en liten sektor av en liten del av økonomien. Utslipp av klimagasser er økonomien.

Et menneske kan yte en effekt på 75 watt over en åttetimers arbeidsdag. For å øke mengden arbeid vi kunne utføre, begynte vi i sin tid å bruke trekkdyr, som hester. En hest kan yte en effekt på rundt 750 watt, hvilket vil si at vi øker mengden arbeid vi kan utføre med 10 ganger.

En moderne traktor med en forbrenningsmotor omsetter den kjemisk bundne energien i diesel til en trekkraft på 150 kW, hvilket vil si at mengden arbeid vi utfører, kan økes 2 000 ganger.

Og slike energitjenester sniker seg inn i alle jobber og alle yrker. Mengden arbeid en ingeniør får utført, øker også, gitt tilgang på datamaskiner og Internett. Frisøren får gjort mer jobb med en barbermaskin enn med ei saks.

Byråkraten får svart NEI på flere søknader raskere ved bruk av Altinn. Og det gjelder alle økonomier, politiske overbevisninger og styresett, fra amerikanske turbokapitaliseter til nordkoreanske kommunistskurker.

Så til dette lyset som gikk opp. Vi kommer ikke til å nå globale klimamål. Vi kan ikke slutte å jobbe mot målene, men vi må heller ikke stikke hodet i sanda og tro at dette vil være løst innen 2030 eller 2050. Det er bare å forberede seg på at det blir varmere.

Neste artikkel

EATs problem