Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Villedende om karbonfangst

Ikke alle infografikker som deles på internett er helt korrekte

Denne infografikken av ukjent opphav har blitt mye delt på facebook, men innholdet er ikke helt etterettelig.

På en mye delt infografikk på facebook påstås det at en gård med 50 kyr, 80 kalver, traktorer og maskiner slipper ut 112 tonn karbon til atmosfæren, men siden beitene på den samme gården fanger og lagrer 500 tonn karbon er gården i realiteten karbon-negativ. Totalt sett fjerner gården 388 tonn karbon fra atomsfæren, underforstått at slike gårder er med på å bremse eller til og med reversere følgene av menneskeskapte klimagassutslipp.

Men kan det være at det høres litt for godt ut til være sant?

Infografikken er tydeligvis lagd i USA siden de opererer med den ubrukelige måleenheten acres, som tilsvarer fire dekar i sivilisasjonen. De hevder altså at 600 dekar beite skal fange og lagre 500 tonn karbon, eller 833 kilo karbon per dekar.

(det er mulig de har brukt den ytterligere usiviliserte måleenheten short tons, men siden 1 short ton er 0,9 siviliserte tonn har det ikke mye å si for utregningen)

Et kilo karbon er det samme som 3,6 kilo CO2, så denne gården skulle altså ha bundet opp nesten tre tonn CO2 per dekar. Gitt at Norge har 138 millioner dekar beite tilgjengelig skulle det bety at vi kan binde 414 millioner tonn CO2 i beitene. Gode 7,5 ganger de totale norske CO2-utslippene.

Ikke bare ville det være en løsning på klimaproblemene, det ville ganske fort gitt et problem med at atmosfæren ville bli tømt for CO2 om det ble skalert opp til alle verdens beiter.

Følg nitrogenet

Om vi går på problemet fra en annen vinkel kan vi følge nitrogenet. Å følge nitrogenet er alltid et tips når folk kommer med påstander om binding av karbon i jorda, da karbon ikke opptrer alene, men i form av humus og soil organic matter (SOM). Humus har et forholdstall mellom karbon og nitrogen på rundt 10:1 (har også sett 11,5:1) Ti karbonatomer for hvert nitrogenatom.

Om da jordas innhold av karbon øker med 833 kilo i året må jordas innhold av nitrogen øke med 83 kilo per dekar.

Hvor mye er 83 kilo nitrogen det sa du? Normale kornavlinger i Norge gjødsles med 12 kilo nitrogen og de som tar de høyeste hveteavlingene er kanskje opp i litt over 20 kilo per dekar. Og de som tar de høyeste grasavlingene ligger kanskje på opp mot 50 kilo nitrogen. Gjødsling på beiter anbefaler NLR å holde under 30 kilo N per dekar.

Et godt stykke opp til 83 kilo nitrogen der altså.

Annonse

Følg organisk materiale opp av bakken

Helt tørr biomasse, nesten uavhengig av hva det er for noe, har et innhold av rent karbon på 50 prosent av vekta. For å ende opp med 833 kilo karbon må beitene tilføres 1666 kilo humus eller liknende stabilt organisk materiale.

Men dette er jo bare den mengden som blir igjen i bakken. Det meste av produktene fra fotosyntesen gjennom vekstsesongen brytes ned igjen. Hvor stor må primærproduksjonen av biomasse i åkeren være for at vi sitter igjen med 1666 kilo SOM i bakken?

Hvis vi veldig konservativt anslår at bare 80 prosent av biomassen brytes ned igjen hvert år og at hele 20 prosent ender opp som humus i jorda, må vi altså starte med å tilføre beitene 8300 kilo biomasse gjennom vekstsesongen. Og det er tørrstoff. Med 20 prosent vann blir det over 10 tonn per dekar. Med 50 prosent vann 16,6 tonn per dekar.

Om du er blant Norges beste kornprodusenter og tar over 1000 kilo høsthvete per dekar er det kanskje like mye halm i tillegg til 500 kilo stubb og røtter ute i åkeren. Så la oss raust anta at åkeren produserer 2,5 tonn biomasse gjennom vekstsesongen. En fjerdedel av disse angivelige karbon-beitene.

Er du blant de som tar høyest grovfôravlinger klarer du kanskje 1200 fôrenheter per dekar. Med 0,85 FEm/kg TS blir det 1400 kilo helt tørt gras, eller grasavlinger på 5,6 tonn per dekar (25 prosent TS).

Ok, så dette er ikke realistisk. Ikke i nærheten.

Spørsmålet blir så; hva er realistisk å anta av karbonfangst og lagring i slike beiter?

Heldigvis for oss har AgriAnalyse akkurat laga rapporten “Beitemarka – et ukjent karbonlager” der de så nettopp på denne problemstillingen.

De finner at beiter mildt sagt har en stor variasjon på hvor mye karbon som kan lagres per år (tabell 5.1), fra godt under 10 kilo per dekar til opp over 160 kilo per dekar. Siden usikkerheten er så stor ender de med å bruke 8 kilo karbon per dekar. Det er altså under en hundredel av infografikken vår påstår. Selv det høyeste anslaget AgriAnalyse finner i sin litteraturstudie på 160 kilo karbon per dekar er en femtedel av infografikkens påstand.

Om vi da forutsetter at infografikken er rett med tanke på gårdens utslipp, altså at den slipper ut 112 tonn karbon per år, vil den med tall fra den virkelige verden fange og lagre 4,8 tonn karbon per år (8 kg C/dekar * 600 dekar beite). Ved det høyeste anslaget på karbonbinding blir det 96 tonn karbon per år (160 kg C/dekar * 600 dekar). I absolutt beste fall går gården nesten i null. Mest sannsynlig ikke.

PS: Her er det en diskusjon rundt forskjellen i oppvarmingspotensialet til de ulike klimagassene som jeg ikke har gått inn på. Det er en ekstrem overforenkling (og antakelig helt feil) når alt er regnet om til karbon. Kyrne slipper ut metangass, traktoren og utstyret slipper ut CO2, men det er karbon som bindes i bakken.

Neste artikkel

Seks av ti NRF-kyr lager A2-melk